Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) har gjennomført en kontroll på fysioterapiområdet i 2010. Fokus for kontrollen var høye refusjonsbeløp og andre risikofaktorer. Utvalg av fysioterapeuter ble gjort etter en landsdekkende liste av behandlere utarbeidet av HELFO. Kontrollobjektene inkluderte fysioterapeuter med og uten spesialistutdannelse.
Av totalt 19 kontrollerte fysioterapeuter, ble det funnet avvik i 13 tilfeller med ulik alvorlighetsgrad. Dette tilsvarer en avviksandel på 68 prosent. Selv om utvalget av kontrollobjekter var målrettet etter risikovurdering, og begrenset i antall, styrker resultatene av kontrollen vurderingen av at risikoen kan være høy blant en del fysioterapeuter.
Resultatet tilsier også at god informasjon fra HELFO er viktig.
OK folkens. Dette er bare et lite utsnitt av det store bildet. Dagens system for fysioterapitjenester i Norge FUNKER IKKE LENGER!!! Den blir åpenbart "misbrukt" av flere til egen fordel ved overdrevet takstbruk. Vi vet også at systemet har skapt "helsebaroner". Blant annet har praksisen lenge vært å tildele flere tilskudd til eksisterende klinikker, og/eller at tilskudd har blitt delt opp til "leietakere" på eksisterende tilskuddsklinikker. Disse leieavtalene er svært høyt priset i markedet, og sørger for at den som utfører selve arbeidet ikke sitter igjen med det han/hun faktisk fortjener. Det finnes også nok av eksempler på hel-private (som ikke får tilskuddsavtale pga systemet) som betaler seg i hjel ved å leie rom på tilskuddsklinikker (får ikke jobb noen steder/ferske). Årsaken til at slike tilskuddsklinikker kan tillate seg å ta alt for høy betaling for "leie" er "ordrereserven", altså ventelistene.
PS: Fortsetter vi med dagens ordning vil det aldri skje noe positivt mtp ventlister. Tvert i mot.
Vår klinikk i Moss "mister" minst 10 - 12 nye pasienter i uken pga dette fossile systemet.
Våre terapeuter har akkurat den samme autorisasjonen og godkjent av det offentlige helsesystemet på lik linje med "tilskuddsterapeuter". Allikevel kan ikke pasienter med henvisning gå til oss for refusjon. Nå er det på tide at folk skjønner at det gamle systemet (som går igjen i flere segmenter i helsesektoren) ikke fungerer slik vi ønsker. Staten er nødt til å innse at de må gjøre en "Finnland" innen Helse og Omsorg. Utfordringene står i kø. Det offentlige alene har verken ressursene eller forvaltningsevnen (fritt sykehusvalg) til å dekke vårt samfunnsbehov .
Jeg ønsker Samhandlingsreformen hjertelig velkommen - obs.... ressursene i kommunene finnes ikke og dagens system vil gjøre det for kostbart å etablere en hel haug med tilskuddsavtaler.
(100 prosent driftstilskudd tilvarer i dag ca. 430.00,-. Kommune er den betalende part til terapeuten. Resterende inntekt for tilskuddsterapeuter er fra egenandelen til pasienten (takst) + takstsummen fra Norge AS).
At muskel- og skjelettplager står for ca. < 44 prosent av legemeldt sykefravær.
At antallet mottakere av uføreytelser i Østfold har økt fra 17 727 personer (1996) til
23 974 personer (2008). Dette tilsvarer at 14,2 prosent av befolkningen i Østfold i
alderen 18 til 66 år mottar nå en uføreytelse. Flest kvinner og en stor andel totalt har
langvarig muskelkontraksjoner (spenninger) og/eller muskel- og skjelettlplager.
At det generelt i Norge har vært, og at det fortsatt er en økning i legemeldt
sykefravær.
At muskel- og skjelettplager koster det norske samfunnet ca. 50 til 60 milliarder
kroner årlig.
Vi vet at det norske helsevesen bruker mest penger per capita på helse i Europa.
At prognosene for mottakere av uføreytelser og sykefravær relatert til muskel- og
skjelettplager viser økning i årene fremover.
At antall opererte og opptreningstrengende øker for hvert år.
At etterspørselen etter fagfolk som jobber til daglig med muskel- og skjelettplager er
stor og økende.
At de nåværende avtalefysioterapeutene ikke har stor nok kapasitet til å
imøtekomme dagens behov/etterspørsel, og at det ikke er mulig med tilstrekkelig
oppfølging av pasientene (tid/tid med pasient).
At det finnes mange privatpraktiserende fysioterapeuter uten refusjonsavtale eller
kommunalt driftstilskudd som ikke benyttes i det offentlige helsevesen.
At ventelistene generelt innen det offentlige helsevesen kan være lange og
kompliserte.
Hvilke forhold som påvirker risiko for og som er årsak til muskel- og skjelettplager.
Hva som opprettholder muskelkontraksjon, muskel- og skjelettplager og som
reduserer arbeidsevnen.
At årsaken til vedvarende muskelkontraksjoner og muskel- og skjelettlidelser kan
være smerteadapsjon.
At ergonomiske hjelpemidler på arbeidsplassen har mye mindre effekt enn hva som
var tidligere antatt.
At utfallet i et sykdomsforløp til en person er svært avhengig av erfaringene rundt det
første møte med helsepersonell.
At biopsykososiale og/eller psykofysiologiske mekanismer styrer hvordan en
oppfatter smerter og regulerer nervesystemets stimuli/respons.
At det ikke satses tilstrekkelig på arbeidet mot å redusere, forhindre og behandle
langvarige muskelkontraksjoner og muskel- og skjelettlidelser.
Dagens undersøkelser og forskning indikerer at en omprioritering i bruken av
kompetansen til tjenesteytelser gitt av fysioterapeutene er nødvendig for å
imøtekomme utfordringene knyttet til arbeidet mot muskel- og skjelettplager.
Dagens undersøkelser, kunnskapsoppsummeringer og medisinsk forskning gir oss
nødvendig og nyttig informasjon om hvordan vi bør arbeide for å forebygge,
forhindre og behandle langvarige muskelkontraksjoner og muskel- og
skjelettlidelser.
Jeg mener:
At ressursbruken og bruksområdet for tjenesteytelser gitt av fysioterapeuter og
fagfolk i arbeidet mot langvarige muskelkontraksjoner og muskel- og skjelettplager
må omprioriteres.
Satsingen må rettes mot å forhindre og redusere (forebygge) langvarige
muskelkontraksjoner og muskel- og skjelettplager i det miljøet mennesker befinner
seg i til det daglige.
At det vil være riktig, viktig og samfunnsøkonomisk dersom privatpraktiserende
fysioterapeuter uten refusjonsrett eller kommunalt driftstilskudd benyttes i arbeidet
mot å redusere, forhindre og behandle langvarige muskelkontraksjoner og muskel-
og skjelettplager.
At ved å bruke allerede eksisterende undersøkelser, kunnskapsoppsummeringer og
medisinsk forskning kan vi igangsette et konkret og målbart prosjekt i arbeidet for
å forhindre og redusere langvarig muskelkontraksjoner og muskel- og skjelettplager
på arbeidsplassen.
At ved å bruke allerede eksisterende undersøkelser, kunnskapsoppsummeringer og
medisinsk forskning kan vi igangsette et konkret og målbart prosjekt i arbeidet for å
behandle langvarig muskelkontraksjoner og muskel- og skjelettplager for sykemeldte
og arbeidsuføre.
At dersom privatpraktiserende fysioterapeuter uten avtale tas i bruk i arbeidet for å
redusere langvarige muskelkontraksjoner og muskel- og skjelettlidelser, vil dette med
tid føre til nedsatt arbeidspress hos allerede etablerte avtalefysioterapeuter. Dette
igjen kan føre til at disse kan bruke mer tid på pasientene, redusere ventelistene og
gjennomføre kvalitativ oppfølging.
At indirekte og direkte samfunnskostnader relatert til langvarige
muskelkontraksjoner og muskel- og skjelettplager, kan reduseres betraktelig dersom
det blir satset tilstrekkelig og riktig på å forhindre og redusere istedenfor å behandle
når ”skaden” først har skjedd.
Undersøkelsen, som er gjennomført av FAFO, Høgskolen i Vestfold og Telemarksforskning på oppdrag fra Kreftforeningen, viser blant annet at:
- selv om de kreftsyke melder om behov for støtte fra blant annet hjemmehjelp, fysioterapeut og hjemmesykepleie, så er det kun én av ti som har sier de har fått hjelp fra kommunalt hjelpeapparat.
Er dette et bevis på at helsesystemet ikke fungerer som det burde ha gjort? Får de som har krav på støtte og behandling det de trenger med dagens system? Blir det større skiller mellom velstående og vanskeligstillte? Er vi mer og mer avhengig av gode private forbindelser for å få innpass? Er dette egentlig en ond sirkel som et resultat av en styringsform?
Inkludert mottakere av sosialhjelp, dagpenger og individstønad, lever 790.000 nordmenn i hovedsak av offentlige ytelser. I alt lever 626.000 personer mellom 18 og 67 år på helserelaterte trygdeordninger utenfor arbeidslivet (NAV).
Vedr. Dokument nr. 8:10 (2008-2009), Innst. S. nr. 144 (2008-2009) - Skal helsetjenesteordninger i Norge komme "Listebaronene" eller samfunnet til gode?
Denne saken skal opp til behandling i Stortinget den 16.3.09 med følgende innstilling fra Helse- og Omsorgskomiteen, Arbeiderpartiet, SV og og SP:
Dokument nr. 8:10 (2008–2009) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Vigdis Giltun, Jan-Henrik Fredriksen og Karin Kjønaas Kjos om fri etableringsrett og fjerning av ordningen med avtalehjemler for fysioterapeuter – bifalles ikke. Den rødgrønne regjeringen ønsker altså en fortsettelse av det systemet som forårsaker lange ventelister for pasienter.
Det er slike ordninger som skaper "Listebaroner" i helsesystemet, og dersom ingen forandring eller fornying blir vedtatt, vil den 24 år gamle ordningen fortsatt skape helsekø, mindre tid med pasientene, dårligere kvalitet på behandlingen, og økte kostnader og påkjenninger for alle parter. Samtidig skaper slike ordninger uheldige misbruk og utnyttelser av både midler og tjenesteytere. Videreføring av systemet hemmer også nyutdannede fysioterapeuter i å etablere seg.
"Ja, det er muligens "spennende" tider i vente. Overlevelsesspørsmålet ligger kanskje i hvor lang tid vi med "gullbuksene" får til å omstille oss til helprivat konkurranse igjen. ASA avtalen har 6mnd oppsigelsestid, derfor har jeg 6mnd oppsigelsestid på alle avtaler/utgifter jeg har løpende, og som jeg delvis dekker med driftstilskudd. Legger ned mange timer hver uke i jobben, kanskje det hadde vært deilig med 3 korte og effektive dager som helvprivat MT, hatt "lønn" som en ansatt, og vært mer ute i naturen og på danskebåten Frin Det er jo ikke akkurat en mulig kreftdiagnose vi venter på." (debattforumet til fysioterapeuter på fysioterapeuten.no).
Tilskuddsinnehavere og NFF har ikke prioritert fornying og tilpasninger av fysioterapitjenestene. Det er på tide at politikere åpner øynene for hva som egentlig skjer og hva som bør gjøres. Denne ordningen er ikke heldig for fysioterapeutene i Norge, samfunnet eller pasientene. Den virker faktisk mot sin hensikt.
Etter gjennomgang av Riksrevisjonens Dokument 1 kommer det tydelig frem at innstillingen ikke vil føre til noen som helst endring i ventetid til blant annet somatiske lidelser. Tvert om vil en videreføring av en 24 år gammel ordning føre til økt ventetid for pasientene. Ventetid til behandling hos privatpraktiserende fysioterapeut med driftstillskudd og refusjonsrett varierer fra 1 mnd. til 1 år i Norge.
Ventetiden for behandling er pasientens, tjenesteyterens, samfunnets og arbeidsgiverens største fiende i arbeidet mot redusering av sykefravær, inaktivitet og aktivisering. Morgensdagens samfunnsutfordringer og helseutfordringer krever at ordninger som den som skal opp til behandling blir fornyet og modernisert på en slik måte at det kommer pasientene og samfunnet ellers til gode, både økonomisk og helsemessig.
Anslagsvis koster sykefravær knyttet til muskel- og skjelettplager det norske samfunnet 40-50 milliarder årlig i direkte og indirekte utgifter. I 1998 oppga en av fire voksne at de hadde lidelser i muskler eller skjelett. Det har vært en kraftig økning siden midten av 1980-tallet. Muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser er de vanligste årsakene til lengre sykefravær og uførepensjonering (Arbeidstilsynet).
Fra 1999 til 2007 øket antall ortopediske inngrep ved norske sykehus med 57prosent. Antall operasjoner økte med 30 000 i fjor. Disse fordeles da på fysioterapeuter med tilskudd, fordi det bare er hos de refusjonen gjelder. Dette er bare en økning på 1 år innenfor et av mange felt som behandles av fysioterapeutene. Tenk hvilken økning det totalt sett er på 24 år. Problemet er faktisk at pasienter ofte må vente til sykemeldingen er over før time hos en privat praktiserende fysioterapeut med driftstilskudd og refusjon er tilgjengelig. Dagens ordning er ikke tilrettelagt for å imøtekomme behovet. Dette får større og større konsekvenser for samfunnet.
"Norge er det landet i Europa som bruker mest penger per hode på helse. Lange ventetider for behandling gjør det norske helsevesenet til jumbo i Skandinavia." En undersøkelse gjort av den europeiske helseforbrukerindeksen (EHCI) konstanter dette.
"Driftstilskuddsordningen generelt er ikke heldig for vår yrkesgruppe. Det foregår en god del misbruk av Takstplakaten, noe også NFF har vært klar over. Dermed er det blitt slik at dagens ordning hverken gagner pasienter, fysioterapeutene eller samfunnet, sier Schrader-Nielsen som har drevet privat praksis uten driftstilskudd i flere år inntil Volvat medisinske senter ifjor kjøpte aksjemajoriteten i klinikken." (Fysioterapeuten).
Det er nødt til å handles nå. Vi har opplevd mange år med utrolig opptur. Likevel øker antall sykefravær, sykefraværstid, uførede og kostnadene knyttet til disse. Vi er nå inne i en global finanskrise som allerede har rammet Norge. Det er forventet at konsekvensen av krisen vil øke dramatisk i den nærmeste fremtid, og at den vil vedvare i mange år. Dette er tiden for å iverksette effektive tiltak og bygge opp helsetjenestene i kommunene.
Mitt spørsmål er: Ønsker Regjeringspartiene å bremse tilgangen til behandling? Ønsker Regjeringen minst mulig folk i arbeid og aktivitet? Ønsker Regjeringen at mange skal være langtidssykemeldte og/eller uførepensjonerte? Ønsker Regjeringen å få lite igjen for midlene som formidles i slike helsetjeneter? Ønsker Regjeringen at pasienter må stå i lange køer for å få plass på listen hos en fysioterapeut med tilskuddsavtale? Ønsker ikke Regjeringen å effektivisere dagens helsetjenester? Ønsker ikke Regjeringen likestilling blant landets autoriserte/godkjente fysioterapeuter?
Det er helt tydelig at endringene og holdningene må komme fra det øverste hold dersom det i det hele tatt skal være mulig effektivisere helseordningen i Norge. Fysioterapeutene i Norge er i utgangspunktet likestillte når de mottar autorisasjonen fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell. Problemet er at fysioterapeutene i privat praksis ikke er likestillte p.g.a. tilskuddsordningen. Dette medfører at Ola og Kari må vente i helsekø for å få nødvendig behandling i den kommunale fysioterapitjenesten (privatpraktiserende fysioterapeuter med tilskudd/refusjonsrett). Markedet er stort p.g.a. den ineffektive ordningen. Mindretallet i Norge som har litt ekstra penger å rutte med benytter seg ofte av fysioterapeuter uten driftstillskudd. Disse har svært kort eller ingen ventetid. Dessverre er det slik at de svakeste og mest trengende må finne seg i å vente på behandling, altså stå i kø. Ventetiden er pasientenes, samfunnets, arbeidsgiver, familiens og kollegers største fiende.
"PFF anser at dagens ordning er rigid i forhold til
pasienters behov for behandling samt mulighet for
nyutdannede å kunne etablere seg i arbeidsmarkedet
etter endt utdannelse."
"Dersom løsningen for å få et tilstrekkelig fysioterapitilbud
er fri etablering uten driftstilskudd, så er
ikke NFF motstander av dette."
Jeg ber samtlige politikere om å sette seg godt inn i denne saken før den skal opp til behandling i Stortinget. Denne saken følges tett av mange helsetjenesteytere innenfor mange fagområder. Dette p.g.a. fellestrekkene mellom ordningene for de ulike fagområder. Hvilket signal ønsker Storinget og Regjeringen å gi?
Skal helsetjenesteordninger i Norge komme "Listebaronene" eller samfunnet til gode?
Stortinget vil at kommunene skal ta mer ansvar i prioritering og investrering i tjenester levert av den private fysioterapipraksisen. Med andre ord må kommunene nå selv bestemme hvilke tilbud og tilbydere de ønsker å satse på. Tilskudd kan dras inn eller innvilges. Det gir også kommunen rom for å satse på andre tjenestetilbydere. Av blant annet geografiske årsaker, innbyggerantall og økonomi varier behovet og etterspørselen etter slike helsetjenester i kommunene.
Jeg mener at kommunene bør få mer ansvar, men også ta det ansvar det innebærer på alvor. Kommunene er nødt til å investere tid, ressurser og midler for å rette opp den svært mislykkede helsepolikken. For 10 år siden brukte vi for første gang like mye penger som svenskene per hodet til helse, da stod 230 000 mennesker i helsekø i Norge. Nå bruker Norge dobbelt så mye penger på helse som Sverige og 220 000 mennesker står i helsekø, med gjennomsnittlig ventetid på 105 dager.
Et godt eksempel på hvorfor selve Helsenorge ikke fungerer som den bør, er som følger:
Mange fysioterapeuter som jobbet i privat praksis fikk tildelt tilskudd for 24 år siden. Ordningen har vært lite justert og har ikke vært tilpasset eller fornyet tilstrekkelig for å imøtekomme samfunnsbehovet på en tilfredsstillende måte. Hverken for pasientene, samfunnet, arbeidsgivere, yrkesutøverene eller det offentlige. Ordningen har i større grad inneholdt åpninger for diverse uheldige tolkninger av drifts- og rammebetingelser for privat praksis. Uheldige situasjoner og avsløringer har gjentatte ganger vist at ordningen ikke følges, og undersøkelser og faktatall viser at ordningen ikke fungerer. Allikevel så tar det regjeringen og stortinget 24 år før de ser på sin egen helseordning. En helseordning hvor tjenesteyteren alltid har holdt seg taus og innelukket med sine pasienter og tilskudd. En ordning der fagforeningen og KS ikke har gjort en tilstrekkelig god nok jobb for å ivareta pasientens-, samfunnets- og fysioterapeutens interesser. En ordning som ikke kontrolleres fordi ingen har tatt ansvaret. En ordning som ikke kvalitetsikres. En ordning det fuskes med. En ordning som lager helsekø og forlenget utredning- og behandlingsstid. En ordning som gagner den som har tilskudd i form av enerett til pasienter med henvisning / refusjon. Altså en ordning som jobber mot sin hensikt. Det har seg nemlig slik at langt over 40 prosent av sykemeldte skyldes muskel- og skjelett systemet. Det er hvertfall henvist slik.
Antall operasjoner økte med 30 000 i fjor. Disse fordeles da på fysioterapeuter med tilskudd, fordi det bare er hos de refusjonen gjelder. Dette er bare en økning på 1 år innenfor et av mange felt som behandles av fysioterapeutene. Tenk hvilken økning det totalt sett er på 24 år. Har vi fornyet oss tilstrekkelig?
Slik kan det ikke fortsette
En stikkprøve i Moss, en by med nesten 30 000 innbygger, viste at ventetiden på behandling av nakke/skulderplager med henvisning var mellom 3 til 6 uker. Ventetid på MR-bilde ved privat institutt innen 40 min kjøring var 2 til 3 måneder.
Det er helt åpenbart at pasientens og samfunnets verste fiende i kampen mot sykdom og inaktivitet er ventetiden. Jo lenger tid som går før utredning og tiltak iverksettes, jo verre blir prognosen. Pasientens sykdomsforløp kan forverres og inaktivitetstiden forlenges. Det finnes ingen god logikk for at denne ordningen forsatt er gjeldende. Det finnes utrolig mange fysioterapeuter som driver helt privat i tøff konkurranse om å overleve. Det finnes også svært mange utdannede fysioterapeuter som jobber med noe helt annet fordi det absolutt ikke var eller er noen reell mulighet for å klare seg i privat praksis uten driftstilskudd.
Det er kanskje på tide at tilskuddsgiver og refusjonsutbetaler (kommunen og staten) gjør noen konkrete endringer som må verksettes umiddelbart. I kampen mot et allerede høyt sykefravær og antall uførede er det høyst nødvendig at inaktivitet og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet blir tidlig utredet og behandlet. Ofte er det flere faktorer som påvirker det totale sykdomsbilde. Det kan blant annet være mistrivsel i jobb eller med familiesituasjon. Det er derfor viktig at tjenestegivere innen helse, som f.eks fysioterapeuten, er tilstede under hele behandlingen eller konsultasjonen. Tilstedeværelse, kommunikasjon, utredning og historieforløp er de viktigste verktøyene i utredningsprosessen. Dagens tilskuddsordning åpner blant annet til fusk med timelister og samlebåndsbehandling (behandling av flere pasienter samtidig). Slik behandling er ikke kvalitativ eller i henhold til gjeldende regelverk. Man kan jo spørre seg om det er mulig? Det er visst det.
Poenget er at det finnes måter som kan utbedre situasjonen og reversere den uheldige utviklingen. Ressursene er tilstede, de må bare brukes riktig og med korrekte intensjoner om ivaretakelse av pasientens-, samfunnets-, arbeidsgiveren-, og fysioterapeutens interesser.
Det er nødt til å handles nå. Vi har opplevd mange år med utrolig opptur. Allikevel øker antallet sykefravær, sykefraværstid og uførede. Vi er nå inne i en global finanskrise som allerede har rammet Norge. Det er forventet at konsekvensen av krisen vil øke dramatisk i den nærmeste fremtid. Dette er tiden for å iverksette effektive tiltak og bygge opp infrastrukturen i kommunene, deriblant de lokale helsetjenestene.
Det handler om å tørre å prøve.
Skrevet av Nicolai van der Lagen, privatpraktiserende fysioterapeut uten driftstilskudd.
”Norge er det landet i Europa som bruker mest penger per hode på helse. Lange ventetider for behandling gjør det norske helsevesenet til jumbo i Skandinavia.” En undersøkelse gjort av den europeiske helseforbrukerindeksen (EHCI) konstanter dette. Sykefraværs- og uførestatistikken i Norge og Østfold varierer mellom virksomheter og bransjer, men generelt er den økende.
Stadig bekrefter undersøkelser og rapporter at ventetiden til behandling og utredning i Norge er urovekkende lang. Vi som jobber på bakkeplan opplever de daglige utfordringene som er knyttet til lange køer for utredning og iverksetting av riktig behandlingstiltak. Det er kanskje ikke så rart at det tar lang tid for sykemeldte å komme seg tilbake i arbeid, eller at antallet uførepensjonerte øker og øker. Helsesystemet i Norge, er etter min mening, lagt opp på en slik måte at det offentlige bremser tilgangen til utredning og behandling for pasientene. Det tar rett og slett for lang tid før pasienten er i riktig behandling. Fakta er, at jo lenger tid som går før pasienten får riktig behandling, jo lenger tid tar det å få pasienten tilbake i aktivitet.
Muskel- og skjelettplager koster det norske samfunnet 40-50 milliarder årlig i direkte og indirekte utgifter. «Over halvparten av den voksne befolkningen har for lavt aktivitetsnivå,» står det i Stortingsmelding nr. 16 (2002-2003) - "Resept for et sunnere Norge". Rundt halvparten av langtidssykefraværet i Norge er forårsaket av langvarige smerter i muskel- og skjelettsystemet. Henger det sammen? (Arbeidstilsynet).
Jeg mener at alt for mange behandlingstiltak mot muskel- og skjelettlidelser ikke er årsaksorienterte, men at de er symptombaserte. Dette medfører ofte at pasienter kan få en "lettere" periode under medisineringen eller behandling, men at symptomene og plagene dukker opp igjen når den vanlige hverdagen er tilbake. Hvor denne ballen ruller videre er ganske åpenbart: flere sykefraværsperioder, redusert ytelse, redusert trivsel, faren for å bli arbeidsufør og at plagene blir kroniske.
I 1998 oppga en av fire voksne at de hadde lidelser i muskler eller skjelett. Det har vært en kraftig økning siden midten av 1980-tallet. Muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser er de vanligste årsakene til lengre sykefravær og uførepensjonering (Arbeidstilsynet).
Erfaringsmessig er det ofte en sammenheng mellom pasientenes livssituasjon og/eller aktivitetsnivå og, muskel- og skjelettplagene. I disse tilfellene er muskel- og skjelettplagene symptomene til de underliggende årsakene.
Jeg mener at det hovedsakelig handler om å iverksette effektive ordninger som sørger for tidlig igangsetting av riktig behandlingstiltak. Norge må bli mye flinkere til å velge riktig instans tidlig i et sykdomsforløp, og benytte seg av tilgjengelige ressurser. Ressursene finnes, de må bare brukes riktig.
Fortsettelse i neste utgave.
Skrevet av:
Fysioterapeut ART® Nicolai van der Lagen
ART® Norge Klinikken
www.artklinikken.no
Høyre vil ha et nasjonalt løft for habilitering og rehabilitering, med opprustning av tilbudet både i kommunene og i sykehusene. Høyre vil satse på de private rehabiliteringsinstitusjonene som gjennom så mange år har gjort en stor og viktig jobb for pasientene.
Jeg har i lengre tid henvendt meg til de borgelige partiene med informasjon og mine synspunkter om dagens helseordning i Norge. Det gleder meg stort at Høyre og de borgelige partiene står samlet om en omstrukturering i helsesektoren. Jeg er helt sikker på at helsepolitikken til de borgelige partiene vil ha stor betydning for det kommende valg. Problemene knyttet til dagens ordning er kjent, og berører svært mange. Norge er nødt til å innføre en langt mer profesjonell holdning ovenfor private tjenesteytere. Nå er det viktig at tjenesteytere innen helse, pasienter, pasientgrupper og organisasjoner står samlet og aktivt bidrar til en forandring.
Den rødgrønne kampen mot private alternativer er en ren ideologisk kamp, og det er pasientene som rammes. Dette rammer spesielt de med dårlig økonomi som ikke kan betale av egen lomme (hoyre.no).
Etter to vellykkede år med samarbeid mellom flere bedrifter på Østlandet vil ART Norge Klinikken f.o.m. januar 2009 utvide tilbud og tjenester. Klinikken vil også ha en egen kundeansvarlig.
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Vigdis Giltun, Jan-Henrik Fredriksen og Kari Kjønaas Kjos, om fri etableringsrett og fjerning av ordningen med avtalehjemler for fysioterapeuter
Til Stortinget
Bakgrunn
Det er i løpet av de siste årene fremkommet store problemer som knytter seg til avtalehjemlene for fysioterapeuter. Forslagsstillerne mener derfor det er behov for en gjennomgang av praksisen med avtalehjemler for denne yrkesgruppen, med sikte på å imøtekomme pasientenes behov for behandling, men også for å sikre den enkelte fysioterapeuts etableringsmuligheter og å forhindre konkurransevridning.
Dagens Næringsliv har hatt en rekke artikler som belyser problemstillingen. 1. september 2008 kunne man blant annet lese følgende:
"Dagens Næringsliv avdekket lørdag at det eksisterer et skjult system hvor unge nyutdannede fysioterapeuter må betale millionbeløp til private institutteiere for å få tilgang til store offentlige midler og trygdepenger."
Videre kunne en lese:
"I kampen for å beholde kontrollen over to milliarder offentlige kroner tyr fysioterapeuter til hemmelige handler, trusler og råkjør mot unge kolleger. Helsedepartementet reagerer nå på manglende kontroll, og kaller i dag partene inn til krisemøte."
Statssekretær Rigmor Aasrud i Helse- og omsorgsdepartementet uttalte i samme artikkel følgende:
"Hvis dette er et bilde av hvordan denne bransjen er, så er det en ukultur vi må få slutt på"
Forslagsstillerne viser til at fysioterapeuter som blir gitt refusjonsavtale med NAV, får et årlig tilskudd på om lag 250 000 kroner. Fysioterapeuter med en slik refusjonsavtale får videre utbetalt stykkpris fra folketrygden for hver pasient som behandles. Dette medfører at fysioterapeuter som ikke har en slik refusjonsavtale får dårligere kundegrunnlag, som en følge av at deres pasienter må betale hele regningen for behandlingen selv.
Forslagsstillerne mener dette sterkt begrenser den enkelte pasients valgfrihet, all den tid finansieringsordningene medfører en ekstra økonomisk utgift dersom man velger en fysioterapeut som ikke har en kommunal driftsavtale.
Forslagsstillerne har videre fått svært mange henvendelser på at dagens system har ført til lengre ventetider for pasientene. Dette er, slik forslagsstillerne ser det, negativt, med hensyn til pasienters helsetilstand og ulike trygdeutbetalinger, som følge av manglende arbeidsevne for mange av dem som står i kø.
Forslagsstillerne viser videre til den konkurransevridningen som er et naturlig resultat av dagens avtalehjemmelpraksis, der spesielt nyutdannede fysioterapeuter har store vanskeligheter med å etablere praksis uten refusjonsrett. Dette er, slik forslagsstillerne ser det, svært uheldig, noe som også har ført til de uholdbare situasjonene man har sett bli avdekket i mediene.
Forslagsstillerne viser videre til Innst. O. nr. 87 (1996–1997) Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (Avvikling av refusjoner til helsepersonell uten driftsavtale - oppretting av flere driftsavtaler for privatpraktiserende helsepersonell).
Forslagsstillerne viser til forslag fremmet av Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle leger, psykologer og fysioterapeuter som driver privat praksis med eller uten avtale/trygderefusjon skal ha rett til avtale og/eller refusjon."
Flertallet, bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, skriver følgende i ovennevnte innstilling:
"Flertallet har merket seg at departementet har vurdert ulike alternativer for en ny avtalepolitikk for privatpraktiserende helsepersonell. I det videre legger flertallet til grunn departementets forslag som i korthet kan beskrives ved to hovedelementer; opprettelse av driftsavtaler for yrkesutøvere som har hatt praksis uten avtale, og avvikling av trygderefusjon til avtaleløs praksis.
Dette vil etter flertallets oppfatning gi mulighet for å utnytte helsepersonellressursene innen den offentlige helsetjenesten, enten i privat praksis på grunnlag av driftsavtaler med fylkeskommuner og kommuner, eller ved økt innsats i sykehusene."
Forslagsstillerne er av den oppfatning at intensjonene fra flertallet ikke har virket etter hensikten, og mener den senere tids saksopplysninger fremkommet i ulike medier med all tydelighet viser at situasjonen for pasienter og fysioterapeuter ikke er tilfredsstillende.
Forslagsstillerne viser videre til Regjeringens foreslåtte endringer i forslag til statsbudsjett for 2009, der følgende står å lese:
"For å gi større samsvar mellom oppgaveansvar og finansieringsansvar for den avtalebaserte fysioterapitjenesten ønsker regjeringen å øke kommunenes finansieringsansvar. Dette vil si at de kommunale driftstilskuddene sin andel av fysioterapeutenes samlede omsetning bør økes til minst 40 pst. Dette medfører en nedjustering av refusjonstakstene. Det tas sikte på å overføre midler fra refusjonstakstene til rammetilskuddet til kommunene som varslet i kommuneproposisjonen for 2009. Endringen vil være tema i takstforhandlingene våren 2009, med iverksetting fra 1. juli 2009. Departementet vil nedsette en arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag til endringer i honorartakster som en konsekvens av endringer i driftstilskudd.
Driftstilskudd til privatpraktiserende fysioterapeuter skal utbetales forholdsmessig etter fysioterapeutenes avtalte arbeidstid. I forhandlingene våren 2008 mellom Norsk Fysioterapiforbund, staten og KS ble det avtalt at den nedre grense for inngåelse av nye driftsavtaler med fysioterapeuter i privat praksis fra og med 1. juli 2008 settes opp, fra 1/5 til 2/5 av et fullt årsverk med mindre særlige forhold foreligger."
Forslagsstillerne er skeptiske til at et større finansieringsansvar for fysioterapitjenester skal tillegges kommunene gjennom rammeoverføringer. Dette vil, slik forslagsstillerne ser det, bidra til å forsterke flere av de uheldige følgene en har sett i forbindelse med praksisen knyttet til avtalehjemler.
Forslagsstillerne er av den oppfatning at fri etableringsrett for fysioterapeuter med direkte refusjon fra folketrygdsystemet vil sikre den enkelte pasients valgfrihet, samt sørge for at nyutdannede og andre fysioterapeuter stiller på lik linje hva gjelder å tilby en tjeneste som pasientene har behov for. Refusjonen må utløses etter henvisningen fra den enkelte pasients lege, for dermed å sørge for at det er den enkeltes helsetilstand som er utløsende for refusjon fra folketrygdsystemet.
Forslag
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
Stortinget ber Regjeringen sørge for å bedre tilgangen på fysioterapibehandling og gi pasientene større valgfrihet, ved at praksisen med avtalehjemler for fysioterapeuter fjernes og erstattes med en ordning hvor alle fysioterapeuter får muligheten til å behandle pasienter med rett til refusjon etter henvisning fra lege.
5. november 2008
Igjen så har vi fått bekreftelse på hvor viktig det er jobbe med forebyggende helsetiltak. En SAS ansatt reddet livet til en passasjer med en hjertestarter fra Vertikal Helseassistanse AS. Den ansatte har årlig blitt kurset i førstehjelp og i bruk av hjertestarter (Grosvold NRK1 og Aftenposten.no).
ART Norge Klinikken har inngått en landsomfattende avtale med Vertikal Helseassistanse AS. Vi tilbyr hjertestartere, førstehjelps kurs, hjertestarter kurs og kombi kurs. Avtaler inngås med både private og offentlige bedrifter.
Årlig dør nesten 6000 personer i Norge av plutselig og uventet hjertestans. 74 prosent av disse kunne vært reddet med riktig hjelp i løpet av tre minutter. For hvert minutt som går, reduseres muligheten for å overleve med 10 prosent.
Vi er opptatt av at kunden skal føle seg trygg på alle områder ved anskaffelse av en hjertestarter. Vi er kvalitetsbevisste, og følger Statens Helsetilsyns retningslinjer når det gjelder produktene våre.
Når hjertet stanser, er årsaken ofte at de elektriske signalene i hjertet løper løpsk, og at det ikke pumpes blod til hjernen. Kun hjertestarterens elektriske støt får hjertet i gang igjen. Jo raskere - jo større sjanse for å overleve.
La oss hjelpe deg med å gjøre virksomheten deres til et trygt sted å være.
Stadig bekrefter undersøkelser og rapporter at ventetiden til behandling i Norge er urovekkende lang. Et tregt, ineffektivt og byråkratisk helsesystem er årsaken til det. Vi som jobber på bakkeplan opplever de daglig utfordringene som er knyttet til lange køer for diagnostisering og iverksetting av behandlingstiltak. Kanskje ikke så rart at det tar lang tid for sykemeldte for å komme seg tilbake i arbeid eller at antallet uførepensjonerte og attføringer bare øker og øker. Helsesystemet i Norge er etter min mening lagt opp på en slik måte at det offentlige bremser tilgangen til behandling for pasientene. Det tar rett og slett for lang tid før pasienten er i behandling. Fakta er at jo lenger tid som går før pasienten får behandling, jo lenger tid tar det for å få pasienten frisk og tilbake i aktivitet.
Tid = Penger
.
Det norske samfunn får alt for lite igjen fra de enorme summene som brukes til helse
Norge ligger over det europeiske gjennomsnittet på alle hovedpunktene i undersøkelsen, med ett viktig unntak: Ventetiden for behandling (Aftenposten.no).
”Norge er det landet i Europa som bruker mest penger per hode på helse. Lange ventetider for behandling gjør det norske helsevesenet til jumbo i Skandinavia.” En undersøkelse gjort av den europeiske helseforbrukerindeksen (EHCI) konstanter dette. Sykefraværs- og uførestatistikken i Norge og Østfold varierer mellom virksomheter og bransjer, men generelt er den økende.
Stadig bekrefter undersøkelser og rapporter at ventetiden til behandling og utredning i Norge er urovekkende lang. Vi som jobber på bakkeplan opplever de daglige utfordringene som er knyttet til lange køer for utredning og iverksetting av riktig behandlingstiltak. Det er kanskje ikke så rart at det tar lang tid for sykemeldte å komme seg tilbake i arbeid, eller at antallet uførepensjonerte øker og øker. Helsesystemet i Norge, er etter min mening, lagt opp på en slik måte at det offentlige bremser tilgangen til utredning og behandling for pasientene. Det tar rett og slett for lang tid før pasienten er i riktig behandling. Fakta er, at jo lenger tid som går før pasienten får riktig behandling, jo lenger tid tar det å få pasienten tilbake i aktivitet.
Muskel- og skjelettplager koster det norske samfunnet 40-50 milliarder årlig i direkte og indirekte utgifter. «Over halvparten av den voksne befolkningen har for lavt aktivitetsnivå,» står det i Stortingsmelding nr. 16 (2002-2003) - "Resept for et sunnere Norge". Rundt halvparten av langtidssykefraværet i Norge er forårsaket av langvarige smerter i muskel- og skjelettsystemet. Henger det sammen? (Arbeidstilsynet).
Jeg mener at alt for mange behandlingstiltak mot muskel- og skjelettlidelser ikke er årsaksorienterte, men at de er symptombaserte. Dette medfører ofte at pasienter kan få en "lettere" periode under medisineringen eller behandling, men at symptomene og plagene dukker opp igjen når den vanlige hverdagen er tilbake. Hvor denne ballen ruller videre er ganske åpenbart: flere sykefraværsperioder, redusert ytelse, redusert trivsel, faren for å bli arbeidsufør og at plagene blir kroniske.
I 1998 oppga en av fire voksne at de hadde lidelser i muskler eller skjelett. Det har vært en kraftig økning siden midten av 1980-tallet. Muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser er de vanligste årsakene til lengre sykefravær og uførepensjonering (Arbeidstilsynet).
Erfaringsmessig er det ofte en sammenheng mellom pasientenes livssituasjon og/eller aktivitetsnivå og, muskel- og skjelettplagene. I disse tilfellene er muskel- og skjelettplagene symptomene til de underliggende årsakene.
Jeg mener at det hovedsakelig handler om å iverksette effektive ordninger som sørger for tidlig igangsetting av riktig behandlingstiltak. Norge må bli mye flinkere til å velge riktig instans tidlig i et sykdomsforløp, og benytte seg av tilgjengelige ressurser. Ressursene finnes, de må bare brukes riktig.
Fortsettelse i neste utgave.
Skrevet av:
Fysioterapeut ART® Nicolai van der Lagen
ART® Norge Klinikken
www.artklinikken.no
Jeg har en bachelorgrad i fysioterapi fra Nederland og er videreutdannet i behandlingsmetoden Active Release Techniques®.
Til daglig driver jeg ART Norge Klinikken AS og jobber som ART-terapeut ved ART® Norge Klinikken i Moss. Ellers har jeg ansvaret for å organiserer/holde kursmoduler i Europa i Active Release Techniques®.
Jeg mener at den stalige/kommunale ordningen til fysioterpitjenester fungerer meget dårlig. Ordningen er blant annet med på bryte prinsippene med Fri Flyt av tjenester.Ordningen er konkurransevridende, da den kun gjlelder "utvalgte" terapeuter, selv om alle fysioterapeuter i Norge er "likestillt" med autorisasjon og godkjenning. Køene hopes opp med dagens tilskuddsordning, og dermed også ventetiden. Dette hadde ikke skjedd dersom alle som har samme autorisasjon hadde hatt like rettigheter. For at behovet skal dekkes og fysioterapeutene i privat praksis likestilles, må refusjonen følge pasienten. Da vil det automatisk bli slik at konkurransen bidrar til å høyne kvaliteten på tjenesten. Det er vi alle tjent med.
