Tuesday 23. November 2010

Uspesifikke ryggplager

Omkring 80 prosent av befolkningen får ryggvondt i løpet av livet. I de fleste tilfeller kan vi ikke slå nøyaktig fast hvor smertene kommer fra eller hvordan de oppstår. Det er flere strukturer i og rundt ryggsøylen som kan gi opphav til smerter samtidig. Derfor kalles de vanligste smertene for uspesifikke, og disse utgjør 80-90 % av ryggplagene. Som oftest dreier det seg heldigvis om helt ufarlige tilstander, ofte kalt lumbago (latin: smerter i korsryggen), kink eller hekseskudd. Dette er plager hvor det ikke finnes noen sikker forklaring på smertene i form av sykdommer eller skader i ryggen.

Det er vanlig å dele inn ryggsmerter i en akutt form som oftest varer kortere enn 6 uker, og en langvarig (kronisk) form når varigheten er mer enn 3 mnd. Ryggsmerter er den største enkeltdiagnose for trygdeutbetalinger og utgjør ca 15 % av alle langtidssykmeldte og ca 10 % av alle uførepensjoner. Ryggen er i utgangspunktet sterk og tåler mye. Den gjør at vi kan bevege oss oppreist og beskytter nervefibrene i ryggmargen. Ryggen består av 7 virvler i nakken, 12 i brystdelen og 5 i korsryggen. Mellom virvlene er det bruskskiver med et mykt materiale i midten som fungerer som en "støtpute". Mellom hver virvel finnes sideledd (styringsledd) som tillater bevegelser og sørger for stabilitet. Flere lag muskler er viktig for stabilitet og bevegelighet.

Ofte vet vi ikke med sikkerhet hvorfor den enkelte får ryggplager. Følgende kan være av betydning: tunge løft og vridninger eller ensidig kroppslig arbeid; dårlig fysisk form og inaktivitet over tid; mistrivsel og problemer på jobb eller hjemme, og arvelig disponering. Ofte er det en kombinasjon av flere årsaker. Musklene som holder ryggraden vår oppreist og sammen slår seg av dersom de brukes for lite. Ikke nok med det. Dersom disse musklene er satt ut av spill er det svært vanskelig å ”vekke” dem igjen, selv med trening. Ryggraden trenger støtte og hjelp fra støttemusklene. Noen av de viktigste støttemusklene er de lumbale multifidusmusklene som klemmer knokkelraden på plass og stabiliserer ryggraden, og transversus abdominis, som holder hoftene sammen. I de fleste tilfeller av smerter i den nedre delen av ryggen er en eller begge disse muskelgruppene nede for telling.

Dersom støttemusklene mister funksjonen, må andre strukturer og andre muskler overta jobben. Vi snakker her om større muskelgrupper som ikke er egnet for den slags arbeid, og såkalte ”passive” strukturer som leddbånd. Dette fører til en svak og ustabil rygg, dårlig holdning, slitasje og økt risiko for uspesifikke korsryggsmerter. Mange av oss har opplevd å få en såkalt låsning i korsryggen. Svært ofte tenker vi at det er skjelettet som er årsaken til dette. Det som egentlig skjer er at støttemusklene får en krampeaktig sammentrekning som ikke slipper, og siden disse musklene sitter mellom en og en virvel, føles det ut som om ryggen er låst. Dette er måten kroppen forsvarer ryggraden din på, og forekommer som oftest av raske ukontrollerte bevegelser, eller løft.

Lange treningsøkter vil i seg selv ikke garantere at du får velfungerende støttemuskulatur. Faktisk kan det å trene lange økter med begrenset bevegelsesutslag, gjentatte bevegelser i samme plan, skape ubalanse i støttemuskulatur. Ofte prøver vi da å korrigere ubalansen gjennom å styrke de svekkede områdene/musklene. Uheldigvis, siden mange styrkeapparater bare jobber gjennom et plan av bevegelse (ofte sagittal). Vil denne stryketreningen bare styrke ubalansen i støttemuskulaturen.

Mange effektive øvelser kan derimot hjelpe ift å korrigere ubalanse i stabilitet knyttet til ryggplager. Noen av de beste øvelsene inkluderer store terapiballer (Swiss Balls), balansebrett og BOSU med øvelser som kombinerer styrke, bevegelighet, og som tar for seg alle bevegelsesretninger. Det er likevel vanlig å se ubalanse knyttet til støttemuskulatur/stabilitet, selv om man har trent riktig med de riktige øvelsene. Dette er fordi disse øvelsene ikke innvirker på et veldig viktig område – adheranser i bløtvev som formes som følge av ubalanse i muskulatur. Problemer/ubalanse i bløtvev knyttet til gjentatte bevegelser ved ensidig trening fører til at kroppen danner arrvev/aheranser som binder bløtvevs strukturer (muskler, leddbånd, sener, fascia, nerver og sirkulatoriske strukturer) sammen.

Kroppen reagerer på inflammasjon ved å danne arrvev (fibre på tvers av vevet) i et forsøk på å stabilisere det aktuelle området. Dette arrvevet:

• Hindrer bevegelse
• Reduserer sirkulasjon
• Hindrer nerve funksjon
• Forårsaker pågående friksjon og press
• Resulterer i produksjon av ytterligere kryssfibre og adheranser på irritert vev

De første stegene knyttet til uspesifikke ryggplager bør være analyse, identifikasjon og behandling av restriksjoner som hindrer bevegelse. Active Release Technique er spesialisert for å gjøre nettopp dette.

ART terapeuter starter med å gjøre en biomekanisk analyse av pasienten. Denne analysen brukes til å identifisere hvor restriksjonene er lokalisert langs den kinetiske kjeden. Deretter benyttes aktuelle ART protokoller for å fjerne restriksjoner og gjenopprette eller bedre funksjon. De aller fleste pasientene må selvsagt også belage seg på hjemmeøvelser.

Andreas Henriksen, ART® Norge Klinikken

Tuesday 23. November 2010

NSIP - Neuro Stability Improvement Program

Forhøyet alarmberedskap = forhøyet generell sensibilitet

Mange opplever at smerter og altererende førlighet i hud, muskler og ledd ikke gir seg. Ofte har de fleste forsøkt med ulike typer behandlingstiltak uten særlig gode resultater som vedvarer. Våre NSIP-terapeuter benytter ingen passive symptomstiltak i behandlingen. Ved en forhøyet alarmbredskap i hjernen (SNS) må ofte kognitive og avspennende øvelser inkluderes i behandlingen. En forhøyet alarmberedskap kan skyldes angst, depresjon, stress, tragiske hendelser i livet og lignende, og fører til generell økt sensibilitet og smertefyring.

Har symptomene vedvart i mer enn 3 måneder, kan man være ganske sikker på at dersom sentralnervesystemet utsettes for andre, eller flere slike ”farer”, vil symptomene dukke opp igjen i samme eller flere områder av kroppen, ofte da med varierende intensitet, varighet og omfang.

Dersom pasienten har vært utsatt for en eller flere slike sentralnevrologiske ”farer” (pågående og/eller forbigående), vil den generelle sensibiliteten ofte være forhøyet. Det vil si at dagligdagse nevrologiske belastninger plutselig blir en påkjenning. Påkjenninger responderes deretter med smerte, verking, stråling, stivhet med mer. Nevrologiske overbelastninger kan være alt fra å respondere på kald vind, høyt støyleven, trist film, skrive på tastaturet, tenke tanken på at en skal og må med mer. Slike triggerfaktorer finnes overalt i pasientens omgivelser, og betegnes da som negative stimulanser.

NSIP - Neuro Stability Improvement Program

NSIP er terapeutens og pasientens verktøy i arbeidet med å stabilisere sentralnervesystemet. Det finnes et terapeutisk verktøy og et brukerverktøy. Programmet er utviklet, fornyet og benyttet i løpet av de siste tre årene ved ART® Norge Klinikken.

Hensikten med læringsprogrammet er å rebalansere alarm- og responssystemet ved å optimalisere/naturalisere nevrologisk stimulans på en systematisk måte gjennom kunnskap, reflektering, kartlegging, aktivitet og egenmestring. Øvelsene og brukerheftet følger en rød tråd gjennom hele programmet.

Programmet er konstruert på en slik måte at pasienten aktiviseres og stimuleres somatokognitivt i ulike situasjoner. Pasienten får veiledning og instrukser under hele programmet.

Pasienten har også desensitiviserende, aktiviserende og stimulerende hjemmeoppgaver og øvelser. Pasienten er delaktig i alle ledd i prosessen, og det stilles krav under hele behandlingsforløpet.

Selve rehabiliteringsprogrammet er delt inn i tre hovedfaser:

Premodellering - Remodellering - Back2Basic

Nicolai van der Lagen

Monday 20. April 2009

Hjernen forsøker å fortelle oss noe!

Langvarige- og kroniske smerter.

Jeg mener at mange langvarige- og kroniske smerter i muskel og skjelettsystemet skyldes manglende kunnskap og forståelse om kroppens alarm- og responssystem, og at nervesystemets stimulans i våre hverdager er overveldende styrt av ensformighet, rutiner og begrenset allsidig bevegelsesmønster (arbeid, fritidsaktiviteter, familie mm.).

Vi har i den senere til kommet mye lengre i arbeidet med å forstå hvordan smertemekanismene (alarm- og responssystemet) i kroppen fungerer. Vi vet også hvordan strukturer reagerer på ulike typer belastninger og påkjenninger, og at nervesystemet vårt gir beskjed dersom kroppen trenger en handling.

For eksempel; når du blir stiv, øm og støl i ryggen eller nakke/skuldre når du sitter foran datamaskinen, forteller kroppen din deg at du bør reise deg opp og bevege deg litt. Alarm= du har sittet for lenge i samme stilling og kroppen trenger bevegelse. Respons = nakke/skuldre blir ømme. Handling = allsidig bevegelse. Gjør vi alltid dette? Hører vi etter og handler deretter når kroppen forsøker å formidle oss noe?

Vi vet at kroppen vår har det mest fantastiske selvrepareringssystemet som finnes. Derfor vet vi at skadet vev blir reparert av kroppen etter absolutt beste evne. Noen ganger trenger den bare litt hjelp eller veiledning på veien.

Hvordan har det seg da at jeg har smerter i muskel- og skjelettsystemet som ikke gir seg?

Smerte er normalt. Smerte i seg selv er ikke farlig. Smerte er en respons, en respons som er styrt av nervesystemet. Altså er smerte det samme som et budskap. Kroppen forsøker å fortelle oss noe.

Smerte er et resultat av at kroppen oppfatter stimulanser som truende. En trussel kan være en skadet muskel eller stiv nakke, men det kan også være spesielle hendelser eller situasjoner, som møter på jobben, tidspress, stress, tapet av vår kjære osv.

Hjernen vår er hovedsenteret til nervesystemet. Den består av flere deler, som hver for seg har sine ansvarsområder. For at vi mennesker skal fungere best mulig, må disse områdene kommunisere godt med hverandre. Dersom ”brudd” på kommunikasjonsnettverket i hjernen oppstår, skaper det problemer for ”underleverandøren”. ”Underleverandøren” her er responssystemet, altså det systemet som sender smertesignaler.

Stimulanse til nervesystemet kan være en klapp på kroppen, vinden i håret, lukten av nytraktet kaffe, smaken av honning, lyden av en trafikkert vei eller tanken på ferien i sommer. Slike dagligdagse stimulanser blir analysert i hjernen ved at de ulike områdene kommuniserer. Etter at stimulansene er analyserte kommer responsene. Liker du kaffe trekker du kanskje på smilebåndet og gleder deg til en varm kopp. Men dersom kaffelukten minner deg om jobben hvor du absolutt ikke trives, kan de stive musklene i nakken og skuldrene bli enda stivere og faktisk oppfattes som smertefullt.

”Optimal neurologisk stimulans finner sted når mennesket stimuleres naturlig på en varierende måte i positive omgivelser.”

Fysioterapeut ART® Nicolai van der Lagen

ART® Norge Klinikken Senter for Smerte og Rehabilitering

Tuesday 17. March 2009

Smerte - kroppens alarmsystem - en respons av mange

Smerte oppfattes som oftest når kroppens alarmsystem signaliserer hjernen vår om en aktuell eller potensiell skade/fare. I slike situasjoner fungerer smerte som en del av responssystemet. Det har seg slik at hele historien rundt smerte er litt mer komplisert enn som så, og utgjør bare en liten del av det totale bildet. Smerte kan, og er ofte, så effektivt at man ikke klarer å tenke, føle eller fokusere på andre ting. Mange mennesker og fagpersonell mangler moderne informasjon, kunnskap og forståelse for smerte. Dette er noe underlig, da vi vet at jo mer vi forstår om smerte - jo bedre kan det hanskes med.

Smerte er normalt, sunt og vi trenger det! En kvist som riper leggen, tommelen som blir slått på av hammeren, den vonde nakken/ryggen når man sitter eller løfter, strekk i muskelen eller når man slår kneet i bordkanten, er alle eksempler på dagligdagse eller allminnelige smerter som kan relateres til vev og vevsendringer. I slike situasjoner oppfatter hjernen vår at vevene er skadet/truet, og at det er nødvendig med en respons. En slik respons er igangsetting av helingsprosessen til vevet. Hevelse, inflammasjon og ømhet eller smerte er responser som vi er avhengig av for at det uheldige blir reparert. Et skadet vev (muskel, nerve, sene, leddbånd, kapsel mm) heles og repareres av kroppens eget system. Alle vev heles, men ulike vev krever forskjellig helingstid.

Smerter er så mangt, det brukes i mange sammenhenger og er kan være mer kompleks. Selve ordet "pain" (smerte/ubehag) er også brukt i sammenheng med for eksempel sorg og ensomhet. Hvordan har det seg at savnet etter vår kjære og følelsen av å være alene oppleves som smertefullt? Hvordan har det seg at man kjenner smerter når man er under stress, usikkerhet, engstelse eller lignende? I all typer smerter involvereres tanker, følelser og atferd. Det er også helt normalt. For eksempel vil jeg, som fysioterapeut, få mange tanker og bekymringer på flere områder dersom jeg en dag brekker høyrearmen min. Hva nå med pasientene mine? Hva nå med jakta? Dette er det vondeste jeg har opplevd - finnes ikke verre. Osv. osv. osv.

Hjernen vår fungerer også som et hukommelsessenter, et meget godt et sådan. Forhåpentligvis vil hukommelsessenteret forsvare eller forhindre oss i å gjøre de samme tingene som forårsaket ubehaget eller smertene igjen. For eksempel vil jeg automatisk være mer oppmerksom når jeg går på isen neste gang, slik at jeg ikke sklir og brekker armen. Her er et godt eksempel på hvordan opplevelser, tanker, følelser og atferd spiller en viktig rolle i smertefølelse:

En pasient kommer til meg pga. nakke/skuldersmerter. Pasienten var passasjer og ble utsatt for en påkjøring bakfra for ca. 1 år siden og fikk da en wiplash (fellesbetegnelse for en person utsatt for påkjøring slik at hodet raskt blir bøyd frem og tilbake). Pasienten kjente at nakken ble vond rett etter hendelsen. Sannsynligvis ble noen leddbånd, muskler eller kapsler utsatt for strekk- eller kompresjonsskader. Det ble kort tid etter iverksatt fysioterapibehandling, tøy og bøy og litt varme. Behandling varte over lengre tid og dette hjalp i forhold til smertesymptomene og bevegeligheten ble fin. Altså en vellykket behandlingsfrekvens. Fysioterapien ble avsluttet for ca. 6 mnd. siden. Pasienten har i denne perioden hatt det ganske bra. Allikevel har smertene kommet tilbake med jevne mellomrom. Til tider er også hodepine sterkt involvert. Vi brukte 2 behandlinger av nakken med Active Release Techniques for å øke bevegeligheten og frigjøre eventuelle forstyrrelser på perifere nerver som forårsaket hodepinen. Samtidig begynte pasienten med daglige pusteøvelser. Pasienten ble også forklart at dersom symptomene skulle begynne å murre igjen, skulle hun legge seg ned og puste slik som på øvelsen (desensitivisering av sentralnervesystemet). Når pasienten kom til meg for 3. behandling (1 uke senere) var plagene med nakken, skuldrene og hodepinen fraværende. Vi begynte da å snakke om selve ulykken og i hvilke sammenhenger smertene/plagene dukket opp igjen. Det viste seg at perioder med stress på jobben fremprovoserte symptomene igjen. Det samme gjaldt dersom hun satt seg i en bil og ikke kjørte selv. Stress på jobben og følelsen av å sitte i passasjersetet "vekket" opp igjen truslene slik at hjernen responderte (smerte). Pasienten har nå ufarliggjort disse truslene slik at hjernen ikke responderer med forsvarsmekanismer (smerte).

Ser vi noen sammenheng her? Ny dokumentert viten om hjernens stimuli- og responssystem gir oss som jobber innen helsesektoren et helt unikt verktøy i arbeidet for å redusere, forhindre og behandle langvarige muskelkontraksjoner og muskel- og skjelettplager. Forståelsen av kroppens smertemekanismer er helt essensielle.

ART® Norge Klinikken

Sunday 15. February 2009

Plantar Fasciitt - Vond Fot

Har du hælsmerter i det du går de første skrittene om morgenen? Har du smerter under hælen når du legger kroppsvekten din på det ene benet? Har du murrende, verkende eller brennende smerte under hælen? Bedres smerten under hvile, og forverres den når du igjen reiser deg? Hvis du svarer JA på ett eller flere av disse spørsmålene kan du ha Plantar Fasciitt.

Plantar fasciitt. Plantar fasciitt er en irritasjon som utvikles i området til senefestet på fremsiden under hælen. Over tid kan dette bli meget plagsomt i form av smerter og nedsatt funksjonsevne. Typisk for plantar fasciitt er at smertene varer i lange perioder. Dette varierer fra individ til individ, men det er ikke uvanlig at smertene vedvarer mellom 6 til 24 måneder.

Plantarfascia er hinnen under foten. Dette er en hinne som befinner seg rett under huden, altså er den overfladisk sammenlignet med de andre strukturene i foten. Plantar fascitt er et generelt medisink utrykk som omfatter mye mer enn bare hinnen. Derfor er det også slik at det svært ofte blir "misbrukt". Årsakene til selve smerten er svært sjeldent selve hinnen. Den beste måten å identifisere årsaken er funksjonell testing kombinert med smertehistorien. Stivhet i leddene i foten, korte eller svake muskler på forsiden eller baksiden av leggen er meget viktige aspekter i undersøkelsen. Vil du se og lære mer om undersøkelse og behandling av Plantar Fascitt kan du se på videon under.

Det kan være nødvendig med spesifikk kapseltension i plantar- eller dorsalfleksjon mellom leddene i foten dersom smertene har vedvart over lengre tid. Dette for å frigjøre bevegelse slik at det ikke blir overanstrengelse av strukturene på undersiden av foten. Over tid blir leddene stive, og da krymper også kapslene rundt leddene. I kapslene finnes det celler som kontrakterer og avspenner på en annen måte enn i musklatur. Disse er tregere og styres ikke av nervesystemet. Derfor er det viktig med retningsorientert behandling av kapslene til ledd som motvirker bevegelsesutslaget.

Idrettsutøvere som belaster foten (benene) mye vil få optimalisert beastningsmønsteret etter behandling. Det er det lille ekstra som ofte er avgjørende for optimall prestasjon. Denne behandlingsmetoden er svært utbredt blant idrettsutøvere og lag i USA. Amerikansk fotball, olympiske lag og utøvere, golfere osv. benytter seg av ART® for å optimalisere prestasjonsevnen

Vi på klinikken benytter oss av samme bløtvevsbehandling som vist på videoen, og vi behandler kapslene i foten slik at bevegelsesutslaget øker.

Se hva lege og spesialist innen fysikalsk medisin og rehabilitering sier om ART®

ART® Norge Klinikken

Tuesday 3. February 2009

Ny hjerneforskning avdekker mekanismene for langvarige smerter

Flere faktorer i arbeidslivet øker risikoen for muskelskjelettsmerter og for noen arbeidstakere kan smertene bli kroniske. For å kunne forebygge og behandle smerte er forskning på mekanismene som ligger til grunn for kronisk smerte viktig.

Les hele saken på STAMI

I Østfold skyldes over 44 prosent av legemeldt sykefravær muskel- og skjelettlidelser NAV statistikk. Sykefraværsbildet er ganske likt i hele landet. Jeg er helt overbevist om at svært mange av disse (kanskje bortimot halvparten) skyldes underliggende årsaker, altså at muskel- og skjelettlidelsene bare er symptomer. Med underliggende årsaker mener jeg faktorer som påvirker pasientens mentale tilstand. Eksempler på dette kan være mistrivsel på arbeidsplassen, familiære problemer, egen innsikt og kunnskap i og rundt problematikken, eller alvorlige situasjoner og hendelser som påvirker selvfølelsen.

Hjernen vår er svært "flink" til å huske. Vi husker jo f.eks hva vi gjorde for noe i går og måneden før det. Hjernen vår husker og kjenner igjen smerte også. La oss si at du er plaget med stive og ømme muskler i nakke og skuldre, du mistrives på jobben, og hjemme er det et eneste jag hver dag. Kanksje er du også nokså inaktiv; lite i bevegelse i løpet av dagen. Slike faktorer som påvirker vår mentale tilstand har stor betydning for det totale sykdomsbildet, og kan også alene være årsaken til dine nakkeplager. Jeg er også av den oppfatning av at jo flere faktorer som påvirker pasientens livssituasjon og livsstil, jo sterkere blir symptomene. Desto mer "negativ" stimuli til sentralnervesystemet - desto forverret symptomer og forlengelse av sykdomstid.

Dersom slikt pågår over tid, uten at det blir gjort justeringer eller gitt veiledning, er faren for å bli langtidssykemeldt svært høy. Noe som ingen er tjent med, verken deg selv, familien, arbeidsgiver, venner eller kollegaer. For å redusere legemeldte muskel- og skjelettlidelser må det satses mer på primærhelsetjenesten lokalt i kommunene. Altså tilgjengeligjøre personell som kan iverksette tiltak tidlig i et sykdomsforløp. Helst før - forebyggende. Aktivitet, trivsel, trygghet, samhandling og kunnskap er nøkkelordene til suksess.

Tuesday 20. May 2008

Behandling av kjeveproblematikk med ART®

Mange pasienter med nakkeproblematikk kan over tid opparbeide påfølgende kjevesmerter og dysfunksjon i kjeven. Korte og stramme strukturer i nakken fører til klem på nerver som gir og mottar sine signaler til og fra kjeven. Perifere nerver som styrer kjevens funksjon kan også sitte i klem i og rundt kjeven. Dette kan resultere i at enkelte kjevestrukturer jobber svært udynamisk. Dette kan over tid føre til en skjevbelastning på minisken som sitter i kjeveleddet (tmj). Symptomer for kjeveproblematikk hvor strukturer er stramme og korte er: smerter i og rundt kjeveleddet, smerter i øvre del av nakken, hodepine, klikking og popping av kjeven, problemer med å åpne og lukke munnen og sideglidning av kjeven under åpning.

Les mer...